• Bruk tiden på det du kan gjøre noe med, gjerne noe konkret som kan hjelpe deg med å fokusere dine tanker og å være til stede.
• Fortsett i størst mulig grad med de rutinene du er vant med, for eksempel faste måltider og personlig hygiene.
• Oppsøk sosial kontakt. Ta kontakt med venner, familie og andre hvis det lar seg gjøre. Sosial kontakt gir oss mulighet til å dele våre tanker og måter å håndtere ting på.
• Prøv å tenk på mulige gode utfall av en krise – ikke bare de verste. Vi har generelt en tendens til å overdrive sannsynligheten for at noe farlig skjer.
• Bruk pusteøvelser for å redusere stress. Det er en av de enkleste måtene å roe seg raskt ned på. Pusteøvelser kan utføres av hvem som helst, når som helst, med lite trening og uten kostnad.
• Vær i fysisk aktivitet. Trening er forebyggende for nedstemthet og engstelse, og hjelper deg å fokusere på her og nå.
• Forebygg søvnforstyrrelser. Stå opp og legg deg til faste tider. Unngå søvn på dagtid, oppsøk dagslys, og ikke ha det for varmt i rommet når du skal sove.

• Forsøk å spise variert og sunn mat. Unngå et for høyt koffein-inntak, vær forsiktig med alkohol/rusmidler og sørg for god væskebalanse.
• Bruk tid på å få humor inn i hverdagen. Humor er stressreduserende og kan være et godt hjelpemiddel i krevende situasjoner.
• Søk hjelp og støtte. Ikke bli sittende alene med større bekymringer. Det finnes flere frivillige organisasjoner som har ulike tilbud. Du kan også ringe hjelpetelefonen (Mental Helse) på 116 123.
• Ta deg tid til å lytte til barns bekymringer. Forsøk å gi ærlig, men ikke skremmende informasjon.
• Forhold deg til informasjon som bygger på fakta fra myndighetene.

Rådene om psykisk helse i kriser er gitt av Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet.

Se Helsedirektoratets veileder «Psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» for mer informasjon.